Tilbake til kosthold i helseinstitusjoner.
De som av ulike grunner ikke klarer å dekke energibehovene sine gjennom nøkkelrådskost kan prøve å komme i mål med energi- og næringstett kost (EN-kost). Kort fortalt er målet å dekke energibehovene på en mindre mengde mat. EN-kost er den andre standardkosten som brukes i helseinstitusjoner i dag.
Energi- og næringsrik kost inngår i serien kosthold i helseinstitusjoner.
Sammenlignet med nøkkelrådskosten inneholder EN-kost litt mindre karbohydrater (40-50 E%), litt mer fett (35-40 E%) og omtrent samme mengde protein (15-20 E%). Det legges også opp til flere måltider, normalt sett 4 hovedmåltider og 2 mellommåltider. Dette er nyttig for å gjøre det enklere å få i seg tilstrekkelig energi. Mengden grønnsaker og frukt reduseres kraftig når man følger EN-kost. Dette er fordi disse matvarene gir lite energi og stort volum, og i så måte virker mot sin hensikt når målet er å begrense volumet av maten.
Hvem skal bruke EN-kost?
Som nevnt er dette et kosthold for de som av ulike grunner ikke får i seg nok mat med nøkkelrådskost. Alle som er i risiko for underernæring bør anbefales denne kosten, eksempelvis eldre, funksjonshemmede eller kronisk syke. Under sykdom kan energibehovet være økt, og det kan være nyttig å endre kosten i denne retningen.
Friske som har et høyt energibehov, deriblant idrettsutøvere, kan med fordel velge et mer energitett kosthold for å dekke behovene sine, men ikke på bekostning av frukt og grønnsaker.
Husk at EN-kost i utgangspunktet er beregnet på folk som sliter med å få i seg nok mat, og anbefalingene tar utgangspunkt i dette. Det er ikke meningen at friske skal følge de konkrete anbefalingene bokstavelig, men de kan være veldig nyttig i en pasientsituasjon.
Matvarevalg
Det anbefales å velge mindre grove kornprodukter enn ved nøkkelrådskost, siden disse metter mindre og dermed er lettere å spise mer av. Bruk godt med brødfett og gjerne energirikt pålegg som ost og makrell-i-tomat.
Helfete meieriprodukter er anbefalt. Disse kan også brukes for å øke energiinnholdet i andre retter. Bytt gjerne ut vann som drikke med energiholdige alternativer som jus og saft.
Egg er en næringsrik matvare som fint kan inngå daglig. Egg kan også brukes for å berike andre matretter.
Velg fetere kjøttprodukter enn det som er tilfelle for nøkkelrådskost, og fet fisk er selvfølgelig også anbefalt.
Frukt og grønnsaker bør begrenses, men ikke kuttes ut. Lag gjerne smoothier eller pureer som kan berikes med fløte, smør eller olje for å øke energitettheten.
Nøtter er energirike og passer fint som mellommåltid på EN-kost.
Utfordringer
Det kan være vanskelig å dekke behovene for enkelte næringsstoffer, spesielt om det totale energiinntaket er lavt. Dette gjelder spesielt næringsstoffene der frukt og grønnsaker er hovedkilden, som kalium, folat, magnesium og c-vitamin. På et høyere energiinntak burde ikke dette være et problem, men ved lavt inntak bør det vurderes om det er nødvendig med kosttilskudd.
Det kan være lett å komme høyt på fettinntaket. For å komme innenfor anbefalingene er det nyttig å bruke sukker/honning til å berike mat, samt å benytte seg av karbohydratholdige drikkevarer for å få i seg mer karbohydrater.
Måltidseksempler
Frokost: Havregrøt beriket med fløte, honning og smør eller egg og bacon.
Lunsj: Brødmat med makrell-i-tomat og majones. Helmelk som drikke
Middag: Fisk eller kjøtt med beriket potetmos og løk
Kveldsmat: Smoothie
Mellommåltid: Vaniljekesam eller yoghurt med nøtteblanding, yoghurt beriket med fløte eller olje, nøtter.
Tilbake til kosthold i helseinstitusjoner